Uskedalsdiederet

Mellom 7dagersukene på bre er det lite tid til klatring. Særlig siden turistene dukker opp i sammenheng med fint vær, som gjerne er en forutsetning for klatring. Denslags vær er ofte en mangelvare på vestlandet. For å sitere meg sjæl på jobb: "On the top of Folgefonna we have 5500 millimeters of rain and snow every year, which is more then twice as much as in Bergen. And as you know, Bergen is known as the city of rain". Kan den også på tysk, russisk og japansk.

Hadde vert i bryllup hos Åsbjørn på Jørpeland, og Kristian var i bryllup på østlandet ett sted. Begge hadde fri på søndagen. Men etter festligheten tok det litt lengre tid enn antatt å komme i gang. Først klokken halv 4 på ettermiddagen var vi på plass i basecamp på Seim. Og det tok sikkert halvannen time før vi var i gang med klatringa.

Ruta går fra gressrampa til høyre og følger diederformasjoner til topps

Uskedalsdiederet er en relativt lang rute med de stiveste taulengdene helt i starten. Fikk karra oss over disse og sett på klokka. Hadde mål om en halvtime på taulengden. Dette viste seg å være litt urealistisk, men vi hadde klatret over de vanskeligeste taulengdene så det frista lite å snu. Tydelig at dette skulle bli en lang kveld... På hylla midt i veggen var klokka blitt 10. Stortåneglene mine var skada etter røff behandling på bre. De knakk etterhvert, og hang å dingla. Det var fortsatt mange taulengder igjen. Mørket falt på, og klatringa tok lengre tid. Siste to firerlengdene var beina i så forfallen tilstand at det ble joggesko resten av ruta. Dårlig friksjon, men mindre vont.

Returen i mørket tok også lengre tid enn antatt og hodet havna først på puta rundt klokka halv 5. Skulle på jobb i Jondal klokka 9 dagen etterpå. Trøtt ass. Men klatre må man

Ruta følger diederet til høyre i ruta i ca 7 taulengder herfra. Deretter blir det brattere før det blir lettere

Kristian på smørefemmer rundt 4 taulengder oppe