Uskedalen/Bondhus

Masse snø på breen. Knut tar all jobbinga. Så satt en her, uten noe å gjøre på. Sondre var i området. Klatre? yes.

Sondre cruiser de tidlige taulengdene
Sett lenge på Uskedalsdiederet. Sykt klar for å få gått den. Såg på den fra bilen, og bestemte oss for å prøve dagen etterpå. På vei til basecamp Seimsfoss psyka vi ut og bestemte oss for å sikte litt lavere på første dag. Tross alt lenge siden vi hadde klatret sammen, og lenge siden vi hadde gått noe langt. Det ble "Som en åpen bok", ett kanondieder på 5ern. På grunnlag av navnet og litt for stor selvtillit ble det tatt flere særdeles dårlige veivalgsvurderinger i de første tre taulengdene. Etter 55 meter på alt annet enn trestjerners sva og ingen standplass i sikte ble det tydelig at vi var off-route. Og diederet vi hadde sikta på de første 4 taulengdene var det derfor rimelig å anta at også var feil dieder. 
Riktig dieder. Feil innstilling
Når dette gikk opp for oss var det derimot lett å se diederet vi BURDE vært i. Traverserte gresshyller bort til dette diederet. Så skulle Sondre lede litt på femmern. Han klatra ca 20 meter før han klatra ned igjen samme vei... Prøvde en litt annen variant 5 meter til siden. Løst og jævlig. Så kom han ned igjen på standplass. Greit, nå har vi kommet så langt. Skal opp å kikke på det, ass. Dundra oppover, valgte mest natulige drag, ett lite opptak, og vips. Tok inn sondre som eide resten av 5er-movesa. En lett lengde til og litt sketchy traversering på sva og gresshyller. Tror Sondre hater sva enda mer enn meg. 
Nå på rett kurs



Lett
Rødt for riktig. Gult for kult

Sondre er redd for geiter lolol
Vi lekte med tanken på en lang biltur og ordentlig fjellklatring. Derfor ble dag 2 satt av til hvile. Schlafen und essen ja klar. Det ble såkalt epic fail bouldering i Bondhusdalen. Første som møtte wenaas på vei opp til steinene var en flokk med geiter. Fikk knapt tid til å snu meg før han hadde rømt 50 meter unna og opp på en stein. Svakt wenaas. "øh, jager du de vekk eller?".






Stuck på steinen ass

Klatra opp på første stein. Innsåg at denne steinen hadde eg vært oppå før. Minner om skrubbsår på skinka og angst. Psyka ut på mosen. Null sjangs for at eg hopper utfor her en gang til. 20 - 30 minutter med forskjellige forsøk. Kommer meg faen ikke ned.... Så måtte sondre løpe til bilen å hente tau. Såg for meg en urkomisk situasjon kor Sondre ikkje ville våge seg opp igjen til geitene og meg stuck oppå steinen... Det gikk bra. Geitene holdt avstand. Kom meg ned. Fk this, bail.









Kort dag dette. Så ringte Knut. Etter en kort dag på jobb var han nå gira på climbing i Uskedalen. Og han ville ha fører av meg. Så slengte vi oss på for en kort rute... valgte etter stjernene, og landa på Bob Roger. Stjerne ass. I føreren kunne vi lese at det befant seg et dårlig sikret/kjipt/møkkasva i første taulengde. Dette ble naturligvis tildelt meg. Knut og Annichen cruisa "hvorfor er ikke dette loddrett" like ved siden av. Uaktuelt at eg bailer på en femmer. Opp opp opp, livredd, men jaggu gikk det. Sondre psyka minst like mye som meg på topptau og ville snu. Bestemte meg for å lede resten av ruta også. Uaktuelt å gå det svaet en gang til... En lett treerlengde med sikring i teltplugger og trær, og en mye bedre sikra femmer som fiksa psyken til Sondre (en gang for alle, ser det ut som)