Romsdalshorn

Hadde avtalt drømmediederet med Audun, men været på vestlandet samarbeida ikkje. Vi avgjorde derfor at regnsikre Beachen var ett bedre alternativ. Ferden var prega av forsinkelser. Bomma på ferja. Brann i Lærdalstunnelen. Svenske bussjåfører på smale norske veier. Audun stakkar satt å venta i Stryn i timesvis før eg omsider dukka opp. Audun støta på noe i brattveggen, 8? Skulle teste hvordan tåneglene takla sportsklatreskoene. Gikk ikkje så bra. Hang i tauet på ett bratt opptak på en lett rute. Måtte få beina høyt opp, men det gjorde vont. Joikas ved siden av kasta beta etter meg som om det var hardt. Wtf. Med selvtilliten knekt og vont i venstre stortå måtte Audun ta ansvar for å få ned slyngene. På en sekser...
Hornet fra skuldera


Med sånne bein frista det lite å tilbringe en dag til på beachen. Foreslo Romsdalshorn. Burde være lett nok, også med regn. Dette falt i smak hos Audun. Han gjorde ett par forsøk til på åttern før vi dundra avgårde mot Ålesund. Fikk mat og seng. Kjempestas. Audun har en kul buldrevegg inne på barnerommet. Neste morgen bestemmer vi oss naturligvis for at tidligstart blir for seriøst, og drøyern til langt på dag før vi kommer oss til Åndalsnes. Dette til tross for at regnet meldes senere på dagen.





Audun følger i fuktig bratt terreng
På anmarsjen treffer vi på Halvor Hagen på krykker og ett par andre gæmliser. Audun leder første lengde før det begynner å regne. Er midt på cruxet når det blir virkelig ille. Regn og vind. Stive støvler funker bra med vonde tær, og antakelig også bedre enn svasko til klatring når været slår seg vrangt. Fant ikkje andre rappellfeste, men bygde standplass etter ca 50m. Audun kom etter og uttrykte tendenser til skepsis for resten av turen. Fortsatte oppover. Det slutta å regne, og ble etterhvert nesten tørt tilogmed. Godstemning. Litt usikker på veivalget i toppen da vi ikkje hadde med fører. Klatra litt feil og fikk masse taudrag. Måtte sette tidlig stand og jobbe som en hest med å få dratt inn slakk når Audun fulgte. Not good.  Fikk kava oss til topps, spist litt og rappellerte nedover igjen. Tauet kilte seg på midterste rappell. Klatret nesten hele lengden på klemknuter for å få fiksa det. Tok litt tid. Og så når vi kom ned på ryggen tok det tid med retur til fots også. Så det ble mørkt før vi kom oss ned igjen til bilen. Tilbake til Ålesund for en natt til, og til Trondheim dagen etterpå.

2 dager senere kommer team Ondra opp samme ruta, og snæpper oss i boka på toppen. Kan sees her: http://www.terjeaamodt.com/blog/2013/08/09/adam-ondra-pa-romsdalshorn/

Varder og hytte... Her snakker vi sporløs ferdsel
Audun og trollveggen