Klyving: Store Skagastølstind

Så var det Jotunheimen da. Siden eg begynte med klatring har Storen vært en barnål i ullsokken min. Prøvd en gang i mai med Lars-Maskin, men det resulterte i massiv bailefunk før tindeklubhytta bl. a. takka være særdeles dårlig forholdsbeta fra Turtagrø. Det skulle hvertfall ikkje skje igjen. Nå var det skikkelig sommer trodde vi. Dundra oppover klokka 5 og var på bandet klokka 7. Nedre del av svaene gikk kjæpt å gæli på snøfelt. Knut hadde sagt at vi skulle gå langt til venstre på svaene. Syntes eg gikk alt for langt til venstre, og valgte til slutt å gå opp ett sted det såg lett ut. Men når Knut sier nåke, då gjelder det å høre ordentlig etter. Venstre var rett vei. Høyre var der du gikk hvis du ville klatre 4 ekstra taulengder. Det begynte å snø.. Redd vi måtte rappelere veldig mange taulengder. Masse rappellfester oppover mot galleriene også. Forestilte meg 7 rappeller... Aiaiai. Også kom Sola. Sondre fikk leke taukanon og spant opp heftyes i stive støvler. Toppa ut klokka 4. Psyka litt før vi fant rappellfestet. Tok meg sammen og fant det. Så kom vi oss ned. Mye lettere å finne veien når vi kom ovenfra. Solkremføre. Rakk ned igjen til Sogndal akkurat i tide til å kjøpe grændis på rema. Sov som en stein på downmat9LW'n til wenaas.