Rjukan rundt

Perm fra forsvaret. Skulle til Rjukan. Møtte Åsbjørn på båten i Rosendal og dundra avgårde. Denne gangen bodde vi på Old School Hostel. Mindre juvsnært, men minst like koselig som Climbinn. Her var det masse andre isklatrere, blant annet en haug med engelskmenn på kurs med Fink som brukte hele kjøkkenet, hele kvelden. Og noen andre som så mer ruttis ut. Traff også på Sara B og Owren. Og noen Jenter fra Senja som skulle gå Juvsøyla. Den ville Åsbjørn også gå, men det ble for mykje for meg.

Åsbjørn på første av Verdens Ende

Uka begynte med psyking på Trappfoss, men derifra var det jevn stigning. Videre på bakveien. Videre på Sabotøren. Rjukanfossen. Nye Vemork. Der Graue. Etter å ha hengt i topptau på WI5 og WI6, begynte WI4 å bli komfortabelt på led. Ledet brattlengden på Blindtarmen på dag 4. Armene begynte å bli ganske støle etter mange dager med klatring, men Åsbjørn ville få gått mest mulig. Så her var det bare å støte på. Verdens ende. Tungtvann. Vemorkbrufoss Øst, og vest. I løpet av en uke på is hadde vi gått halve Rjukan. Lite tvil om at Åsbjørn kunne ha støta på Juvsøyla med en annen makker. For min del begynte det å komme seg, og vi klatra dobbelt så fort som ett anna joikataulag på Brufoss Øst. Greide til og med å vekselkjøre bilen hjemover. Men denne turen var ikke over. Alle fjelloverganger mellom øst og vest var stengt. Måtte tilbake til Rygge så da kjørte vi like greit rundt hele fjellkjeden og nesten om Kristiansand og kystveien om Stavanger heimatt. Holdt på å kjøre ned en hare ved Treungen. Sov noen timer i Bilen mens vi venta på ferja i Stavanger. Hjemme tidlig neste morgen etter en 12-timers bilepic.

Tungtvann

Andrelengden av Brufoss Øst

Åsbjørn cruiser sistelengden på sabotøren