Trondheimsjall

Trondheimsjall

Daniel på klassikern

Meg på Himmelen

Eskild i alpinismusdrakt i Korsvika

Polsk stil eller ka OD kalte det

Tunnel, nysnø, joik

På Folgefonna snør det fra 1200 meter. Lagt seg ett bra lag med snø. Heftige kontraster. Sykeste tunnellen

Solkremsmøring

Konkurranse i solkrem faktor 20

Snøhettatraversen

HDR

Helt ekte

Hettpiggen

Eskild cruiser hettpiggen

Syke farger på vatnet

Daniel

Daniel opp sistekneika på vesttoppen

Eskild følger på vesttoppen

Fra vesttoppen mot ryggen

Vesttoppen og Hettpiggen fra sørvest

Romsdalshorn

Hadde avtalt drømmediederet med Audun, men været på vestlandet samarbeida ikkje. Vi avgjorde derfor at regnsikre Beachen var ett bedre alternativ. Ferden var prega av forsinkelser. Bomma på ferja. Brann i Lærdalstunnelen. Svenske bussjåfører på smale norske veier. Audun stakkar satt å venta i Stryn i timesvis før eg omsider dukka opp. Audun støta på noe i brattveggen, 8? Skulle teste hvordan tåneglene takla sportsklatreskoene. Gikk ikkje så bra. Hang i tauet på ett bratt opptak på en lett rute. Måtte få beina høyt opp, men det gjorde vont. Joikas ved siden av kasta beta etter meg som om det var hardt. Wtf. Med selvtilliten knekt og vont i venstre stortå måtte Audun ta ansvar for å få ned slyngene. På en sekser...

Hornet fra skuldera

Med sånne bein frista det lite å tilbringe en dag til på beachen. Foreslo Romsdalshorn. Burde være lett nok, også med regn. Dette falt i smak hos Audun. Han gjorde ett par forsøk til på åttern før vi dundra avgårde mot Ålesund. Fikk mat og seng. Kjempestas. Audun har en kul buldrevegg inne på barnerommet. Neste morgen bestemmer vi oss naturligvis for at tidligstart blir for seriøst, og drøyern til langt på dag før vi kommer oss til Åndalsnes. Dette til tross for at regnet meldes senere på dagen.

Audun følger i fuktig bratt terreng

På anmarsjen treffer vi på Halvor Hagen på krykker og ett par andre gæmliser. Audun leder første lengde før det begynner å regne. Er midt på cruxet når det blir virkelig ille. Regn og vind. Stive støvler funker bra med vonde tær, og antakelig også bedre enn svasko til klatring når været slår seg vrangt. Fant ikkje andre rappellfeste, men bygde standplass etter ca 50m. Audun kom etter og uttrykte tendenser til skepsis for resten av turen. Fortsatte oppover. Det slutta å regne, og ble etterhvert nesten tørt tilogmed. Godstemning. Litt usikker på veivalget i toppen da vi ikkje hadde med fører. Klatra litt feil og fikk masse taudrag. Måtte sette tidlig stand og jobbe som en hest med å få dratt inn slakk når Audun fulgte. Not good.  Fikk kava oss til topps, spist litt og rappellerte nedover igjen. Tauet kilte seg på midterste rappell. Klatret nesten hele lengden på klemknuter for å få fiksa det. Tok litt tid. Og så når vi kom ned på ryggen tok det tid med retur til fots også. Så det ble mørkt før vi kom oss ned igjen til bilen. Tilbake til Ålesund for en natt til, og til Trondheim dagen etterpå.

2 dager senere kommer team Ondra opp samme ruta, og snæpper oss i boka på toppen. Kan sees her: http://www.terjeaamodt.com/blog/2013/08/09/adam-ondra-pa-romsdalshorn/

Varder og hytte... Her snakker vi sporløs ferdsel

Audun og trollveggen

Sunndalsvegen over Folgefonna

Tokheim

Holmaskjær

Holmaskjær

Toppen av fonna med kunder

Toppen av fonna mot "Rosendal alps"

Fonnabu

Nytt taulag på vei tilbake. Søstera til Åsmund i front

Juklavass

Noen høydepunkter fra juli. Regn er kjekt, for turistene lider mer enn meg. Schadenfreud. Sol er også kjekt. For då blir eg brun på underarmene.

Når eg er våt er turistene soaked

Mid air

Strålende fornøyd spanjol i whiteout

Den beryktede brefronten

"The ice is blue because of reflections from the sky"

Øvre Juklavassbreen

Uskedalsdiederet

Mellom 7dagersukene på bre er det lite tid til klatring. Særlig siden turistene dukker opp i sammenheng med fint vær, som gjerne er en forutsetning for klatring. Denslags vær er ofte en mangelvare på vestlandet. For å sitere meg sjæl på jobb: "On the top of Folgefonna we have 5500 millimeters of rain and snow every year, which is more then twice as much as in Bergen. And as you know, Bergen is known as the city of rain". Kan den også på tysk, russisk og japansk.

Hadde vert i bryllup hos Åsbjørn på Jørpeland, og Kristian var i bryllup på østlandet ett sted. Begge hadde fri på søndagen. Men etter festligheten tok det litt lengre tid enn antatt å komme i gang. Først klokken halv 4 på ettermiddagen var vi på plass i basecamp på Seim. Og det tok sikkert halvannen time før vi var i gang med klatringa.

Ruta går fra gressrampa til høyre og følger diederformasjoner til topps

Uskedalsdiederet er en relativt lang rute med de stiveste taulengdene helt i starten. Fikk karra oss over disse og sett på klokka. Hadde mål om en halvtime på taulengden. Dette viste seg å være litt urealistisk, men vi hadde klatret over de vanskeligeste taulengdene så det frista lite å snu. Tydelig at dette skulle bli en lang kveld... På hylla midt i veggen var klokka blitt 10. Stortåneglene mine var skada etter røff behandling på bre. De knakk etterhvert, og hang å dingla. Det var fortsatt mange taulengder igjen. Mørket falt på, og klatringa tok lengre tid. Siste to firerlengdene var beina i så forfallen tilstand at det ble joggesko resten av ruta. Dårlig friksjon, men mindre vont.

Returen i mørket tok også lengre tid enn antatt og hodet havna først på puta rundt klokka halv 5. Skulle på jobb i Jondal klokka 9 dagen etterpå. Trøtt ass. Men klatre må man

Ruta følger diederet til høyre i ruta i ca 7 taulengder herfra. Deretter blir det brattere før det blir lettere

Kristian på smørefemmer rundt 4 taulengder oppe